En post til ære for alle forsømte blogger

Jeg tror det er flere av dere. Bloggene som såvidt seiler på nettet, i motvind. Værsegod.

Hva har skjedd siden sist? Joda, litt av hvert. Dagene går, impelimp består. Huset har vært invadert av befengte små kryp, og jeg oppfordrer alle med lus i hus: Bekjemp udyrene. Hvis det ikke kjemmes og temmes, vil man aldri få bukt med problemet. Gjensmitting er bare æsj.

En dag dissekerte jeg litt. Jeg er ikke så veldig god på fiskesløying, men det var ganske morsomt. Jeg som rynker på nesen av slikt som dette har pirket ut fiskeøyelinser og nesten blitt glad i hjertet. Duften fra lungene til en gris var ikke like sjarmerende, da. Ikke fettlaget i kakkerlakkene heller. Men hva skal man vel ikke igjennom for å få gjøre det man vil her i livet?

Ellers trodde jeg at våren kom, men det gjorde den ikke. Påske først, vinter etterpå. Logisk.

I min særdeles personlige og familiære blågg er det på sin plass med et lite barndomsminne.

Kamilla og Tyven. *hjerter*

Jeg har bestilt dvd-en til mine døtre og er fremdeles betatt.

Då blir det jul igjen

To sanger.

 En fordi den er så vond og viktig.

 Den andre fordi den er yndlingsjulesangen.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul! Måtte den bli den beste.

Kaldt, fint, høst og Annie Lennox

Innimellom vet jeg ikke helt, jeg. Det er på en måte litt av det samme, ganske mye nytt, mere å ta tak i, andre ting som går av seg selv. Det nærmer seg høst. Det er kaldere på bena, de varmeste sokkene begynner å krype fremover i skapet. Jeg vet ikke helt om det skjer av seg selv, men det skjer. Det regner når det er kveld. Det er vått og mørkt, himmelen er der, men den er vanskelig å få fatt på. Bilen sklir gjennom vannet og jeg myser. Jeg vil ikke påstå at jeg misliker det, men jeg vet ikke helt om det er noe jeg trakter etter heller.

Jeg møter nye mennesker. Jeg snakker med de. Leter. Finner. Mister. Så kommer det nye dager.  Nye minutter. Nye erfaringer. Jeg tror at jeg vet at jeg takler det. Sanger nynner seg forbi. Kveld blir morgen. Vi tar oss god tid. Jeg smører og får unna. Jeg smiler og er blid.

Jeg er ofte blid.

Det er besøk titt og ofte. Desperate tanker er stort sett ganske fjerne, men noen ganger vil jeg bare. Jeg vet ikke helt hva, men tenker at det er noe som kommer etterhvert. Det må jo finnes en der ute. En som jeg virkelig faller for? Spontant hvis mulig, over tid hvis det er det som skal til. Høsten er full av det.  Varme, stearinlys, små kyss i trange bakgater. Sirlige ord på små notater, fulgt opp av lykkelige mail. Av og til kan brevet skrives på en serviett. Da sjarmerer det nesten mest.

Bøker er fint om høsten. Jeg leser Torborg Nedreaas med iver. Planen er alle bøkene innen neste måned. Så skal jeg på tur. Til nord og kulde. Hjemlige trakter. Gamle og nye spor. Det kommer til å gå fint. Ekstra ull i kofferten og vi er klare. Jentene blir med. En lang høstferie til ende. Være med på å føre et lite tantebarn til dåpen.

Synge. Sove. Være. Leve.

Det er en fin lærer, også. En usedvanlig lærer. Nesten som han som var en gang. Denne er ny, da. Ny og fin, men god og gammel. Vet hvordan han skal engasjere.

Sprette. Våkne.

Jeg vil la meg rive avgårde. Finne det som jeg tror at jeg leter etter. Ordene triller iallefall. Fremover, bortover. Forhåpentligvis ikke til unytte. Men det er det vel bare meg som kan bestemme? Jeg vet iallefall at det er det jeg vil. Jeg vil og må og kan. Det ser så meget lysere ut denne mørke høsten. Det skal jeg holde fast på. Jeg gjorde min borgerplikt også. Stemte.

Og en sang.

Annie Lennox og Paul Buchanan.

Mary Shelleys dröm, syr en sick-sacksöm

Hvis det går bra, skal jeg spille litt Kent.

Dette er en fin Kent-kveld.

Oslo i november, med ekstrakonserter og alt. Det er dessverre utsolgt, men det kan se ut  som jeg får en billett. *krysser* Du er heldig du, som eventuelt er i besittelse av en.

Festivalsommer

Så står du der, da.

Nynner.

Gynger i  takt med musikk. Smiler. Du kjenner det, da. Kribling. Det smyger seg inn. Gir deg litt spenning.

Du snur på deg litt. Legger blikket til siden. Står der. Nyter musikk. Et gjerde. Han beskytter deg, da. Holder din avstand. Samtidig presser det på. Hender er fine.

De gir deg et glass.  Det er fylt til randen. Det er nå du skal dele. Du smyger det bak. Rister på hodet. Ser det i blikket. Vet det kan være.

Vrir deg tilbake. Synger med bandet. Puster med nesa. Dufter det gode. En hånd blir litt nær. Du er forsiktig borti den. Magen blafrer av fryd. Spenning om kvelden. En finger smyger seg inn. Stryker i midten. Gjør kinnet ditt varmt. Du nynner og vugger. En hånd blir til to. Nå står du i sammen. Det er natt, varmt og vått. Du har han i armen.

En hånd legges rundt. Din smågode midje. Du lener deg bak. Varme blir nærme.

En vind trenger på. Blåser i håret. Det kiler han visst, du får nesen inntil deg. Snuser deg litt. Klemmer forsiktig. Du snur på hodet. Ser blikket skrår mot deg. Vet du kan like.

Lener deg sakte mot kveld.

Han finner en pike.

Fritt etter kjærlighetsvisa

Når sommerkvelden banke på der ute,  gjør æ det ulovlige igjen. Før æ går og legg mæ på mi pute, savne æ min blogg, min kjære venn. Da tenke æ at ferie e fint, duuu. Men når alt  e slutt og ikkje tell å truuu.  Det e jo ingen som e så god som duuuu, blogg. Ingen e så god som duuu.

Såh. Der kan bloggeferien begynne.

Jolene, en datter i fengsel og en på date

Dette har vært en fin helg. Først og fremst fordi det har vært sol. Jeg er sikkert ikke den eneste som lar humøret stige når etterlengtet lys er over oss fra morgen til kveld. Døtrene sykler, jeg leser i sola og naboen spiller gitar. Eksamensnervene roer seg  ganske greit. 11. mai er den første D-dagen.

Hvorfor Jolene? Jo, fordi mor og to barn spilte den høyt på den korte turen bort til tante og de danset og lo så innmari i baksetet. Av diverse trafikkmessige hensyn lot det seg dessverre ikke forevige, men en tur i fengsel og en date er godt dokumentert. Det er fort gjort å få en bitteliten helg til å bli innholdsrik.

 

Jolene:

Jolene, jolene, jolene, jolene
Im begging of you please dont take my man
Jolene, jolene, jolene, jolene
Please dont take him just because you can
Your beauty is beyond compare
With flaming locks of auburn hair
With ivory skin and eyes of emerald green
Your smile is like a breath of spring
Your voice is soft like summer rain
And I cannot compete with you, jolene

He talks about you in his sleep
Theres nothing I can do to keep
From crying when he calls your name, jolene

And I can easily understand
How you could easily take my man
But you dont know what he means to me, jolene

Jolene, jolene, jolene, jolene
Im begging of you please dont take my man
Jolene, jolene, jolene, jolene
Please dont take him just because you can

You could have your choice of men
But I could never love again
Hes the only one for me, jolene

I had to have this talk with you
My happiness depends on you
And whatever you decide to do, jolene

Jolene, jolene, jolene, jolene
Im begging of you please dont take my man
Jolene, jolene, jolene, jolene
Please dont take him even though you can
Jolene, jolene

Dolly Parton