Åh…

And it was at that age… Poetry arrived

in search of me. I don’t know, I don’t know where

it came from, from winter or a river.

I don’t know how or when,

no, they were not voices, they were not

words, nor silence,

but from a street I was summoned,

from the branches of night,

abruptly from the others,

among violent fires,

or returning alone,

there I was without a face,

and it touched me

Pablo Neruda

Meme om bøker (det er riktig navn på denne posten?)

Jeg må ta oppfordringen fra Maclinda.

Hvor mange bøker eier du?

Det aner jeg virkelig ikke. Jeg har ganske mange. Til og med historien om Gro. Høhø.

Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Det var Formynderterror av John Hollen og Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg.

 Hvilken bok var den siste du leste?

Den siste jeg leste var Formynderterroren og nå er jeg ganske godt inni Mannen som elsket Yngve. Jeg tror jeg elsker den boka.

Nevn fem bøker som har betydd mye for deg?

Det er vanskelig. Bøker tilhører perioder for meg, og jeg har lest mye i forskjellige sammenhenger. Noe av lyst, noe av en sterk følelse av at jeg ikke kan la være.

Som barn står flere av Maria Gripe sin bøker som sterke.

Som ungdom endel klassikere, kanskje mest Jens Bjørneboe. Ja, jeg leste Sagaen om isfolket også.

Som ung voksen tenker jeg Amalie Skram og endel kvinneskjebnebøker som jeg liker å kalle det. Hva har kvinner før meg gjort? Hvordan tenkte de?

Nå leser jeg det jeg har lyst til, og jeg er ganske åpen. Det går mye i fag og så blir jeg hektet på endel bøker utfra det. I tillegg tipses det både her og der, og jeg lar meg friste. Når det er sagt skulle jeg ønske at jeg leste enda mer.

Oppfordre andre til å fylle ut dette i sin blogg.

Det gjør jeg herved. Poly, linda og turkis. Come on.

Tippi fra Afrika

Tippi er jenta som snakker med dyrene. Foreldrene hennes er naturfotografer og den lille jenta har vokst opp blant de ville dyrene i Afrika. Boka om Tippi er en aldeles nydelig historie som Tippi selv forteller. Sammen med mange flotte bilder fra Afrika grep den meg om hjerterota.

Jeg har selv reist i Namibia og sett mange av de stedene hvor Tippi er avbildet og forteller fra. Det er en nydelig verden med store kontraster når man tenker på hvor mange det er som dør av AIDS hver eneste dag, og med en foreldregenerasjon som utryddes. Vi jobbet på Katutura Hospital i Windhoek og fikk se mer død og lidelse enn vi noensinne kunne ha forestilt oss. Det gjør noe med en selv, og det er vanskelig å forstå hvilke tap befolkningen lider. Samtidig har familiene et felleskap som er sterkere og mer inkluderende enn hva vi nordboere vanligvis har, det var rørende å se.

Litt lærdom av Tippi:

«Jeg er så glad i slanger. De er så myke å ta på. Mange mennesker er livredde for krypdyr. Det er fryktelig å være redd. Bortsett fra når du er redd for skrekkfilmer og slikt, men da er det jo bare moro. Men de ordentlige redslene må du ta opp kampen mot. Hvis ikke blir du sprø.»

«Dyr er aldri slemme, men av og til er de aggressive. Det er ikke alle mennesker som skjønner det, og hva kan jeg gjøre med det? Det nytter ikke bestandig å forklare folk hvordan dyrene er, og jeg vil ikke bruke hele livet mitt på å gjenta de samme tingene hele tiden.»

» I drømmene mine er det ikke plass til mareritt.»

Løp og les for deg selv eller barna.