En liten årskavalkade

Nyttår igjen. Jeg er bare få timer unna og tipper at jeg blir med på ferden inn i 2008. Det er fristende å ramse opp nyttårsforsetter og gode tanker for det kommende året. Det er jeg ikke i særlig humør til, så jeg velger heller å avslutte året med et blikk på hvordan 2007 var for meg. I begynnelsen likte jeg ikke året noe særlig, men så ble jeg litt mer glad i det, da. Måned etter måned.

Det startet i januar. For å være helt ærlig husker jeg ikke hva som skjedde i januar, men jeg var nok ganske blakk og spiste mye fiskepudding til middag.

Februar neste. Jeg innbiller meg at jeg leste flittig, jobbet endel og reiste et eller annet sted? Jeg erindrer i alle fall den lille sta jenta som skal gå selv. Snart er det ingen som kommer forbi henne i skisporet.

Mars. Herlighet. Det var en usedvanlig fin måned. Det ble nesten vår og jeg vet at jeg var på en fin gårdsfest. Ble nok litt full og så der. Samtidig diskuterte vi livets store og små spørsmål, og jeg nøt all vårluften jeg kunne få dratt inn gjennom nesen.

April. Jeg ser at jeg var litt tidlig ute med våren i mars, men det er fordi jeg er glad i våren. Jeg velger meg april, tok ingen dispril og var mye ute. Blåggen levde nok mer i april enn hva den gjør på tampen av desember. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det har muligens noe med energi å gjøre.

Mai. Da ble jeg nesten tante for første gang. Kun en måned igjen. Jeg gjorde unna mange eksamener. Hadde for lengst tatt den første utepilsen og var klar for alt hva sommeren måtte bringe med seg. Jobben var fin og tilgjengelig. Me like. Jeg gledet meg nok like mye til å svømme som herremannen under.

Juni. Det ble bestemt av vi skulle dra til Roskilde. Jeg er glad for at jeg dro, og jeg ble slett ikke ruinert på turen. Fine jenter. Fine gutter og mye bra musikk. Jeg ble om mulig enda mer forelsket i Thomas Dybdahl. Så Thomas: Jeg er her. Her inne. Bare kom du.

Juli. Vi dro til Roskilde, da. Dessuten hadde jeg lang ferie med mine barn og min venninnes barn og det var riktig så trivelig. En kveld dukket en sjaman fra intet opp på plattingen min. Han fikk røyk og vi ble kloke. Livet er her og nu, vet dere.

August. Kristiansand og dyrepark. Tante hadde jeg selvsagt blitt. Allerede i juni så nå var barnet fint og mykt og to måneder. Hun så på meg, og jeg er sikker på at vi har en connection. I de senere måneder på året ler hun høyt når hun ser meg, og jeg har til og med hørt at hun ser ut som meg. Den jenta skal jeg ikke gi slipp på.

September. Jeg måtte jo satse. Den jobben er fin, og utdannelsen er grei. Samtidig vil jeg noe mer. Jeg tror at det er slik at man bare må få gjort det. Få det ut fra teorien og dra seg fremover. Jeg var så nervøs, så nervøs de første dagene. Helt alene. Litt sånn annerledes skole enn jeg var vant til. Men jammen: Jeg er visst mer sosial enn jeg trodde. Nå har jeg røykevenner, skravlevenner og vinvenner. Klart jeg gleder meg til å se dere igjen uti januar.

Oktober. Lang høstferie i nord der oppe. Guri, det var mange dager. Og de var fine, vet dere. Omtrent alle sammen. Da vi satt på t-banen en sen kveld vel hjemme igjen med en syngende mann ved vår side var det fint å høre fra den ikke så altfor gamle: «For noen nydelige jenter. Og husk at dere må passe på den fine mammaen deres.»

November. Jeg klarte det jeg ikke trodde, og jeg var flinkest. Det var flere flinkeste, men ingen flinkere. Halvveis til målet, og da er det bare å dra seg fremover.

HILSEN GENIET.

Desember. Julemåneden. Jeg så nok filmer i alle fall. Gråt av den afrikanske brutaliteten. Lo fordi jeg av alle ting klarte å finne frem til en komedie som jeg ikke må se igjen. Da er det mulig at jeg vil komme til å stryke med. Gode minner fra Prahaturen i november, konsertene igjennom året og tankene som er der, men ikke tar over. Jeg har bestemt meg for å spare også. Dessuten har jeg invitert til nyttårsaften. Snart kommer gjestene. Jeg håper vi slipper raketter inn gjennom vinduene.

Godt nyttår folkens!