impelimps sted

en imp krysser sitt nett

Kaldt, fint, høst og Annie Lennox

Posted by impelimp den september 10, 2007

Innimellom vet jeg ikke helt, jeg. Det er på en måte litt av det samme, ganske mye nytt, mere å ta tak i, andre ting som går av seg selv. Det nærmer seg høst. Det er kaldere på bena, de varmeste sokkene begynner å krype fremover i skapet. Jeg vet ikke helt om det skjer av seg selv, men det skjer. Det regner når det er kveld. Det er vått og mørkt, himmelen er der, men den er vanskelig å få fatt på. Bilen sklir gjennom vannet og jeg myser. Jeg vil ikke påstå at jeg misliker det, men jeg vet ikke helt om det er noe jeg trakter etter heller.

Jeg møter nye mennesker. Jeg snakker med de. Leter. Finner. Mister. Så kommer det nye dager.  Nye minutter. Nye erfaringer. Jeg tror at jeg vet at jeg takler det. Sanger nynner seg forbi. Kveld blir morgen. Vi tar oss god tid. Jeg smører og får unna. Jeg smiler og er blid.

Jeg er ofte blid.

Det er besøk titt og ofte. Desperate tanker er stort sett ganske fjerne, men noen ganger vil jeg bare. Jeg vet ikke helt hva, men tenker at det er noe som kommer etterhvert. Det må jo finnes en der ute. En som jeg virkelig faller for? Spontant hvis mulig, over tid hvis det er det som skal til. Høsten er full av det.  Varme, stearinlys, små kyss i trange bakgater. Sirlige ord på små notater, fulgt opp av lykkelige mail. Av og til kan brevet skrives på en serviett. Da sjarmerer det nesten mest.

Bøker er fint om høsten. Jeg leser Torborg Nedreaas med iver. Planen er alle bøkene innen neste måned. Så skal jeg på tur. Til nord og kulde. Hjemlige trakter. Gamle og nye spor. Det kommer til å gå fint. Ekstra ull i kofferten og vi er klare. Jentene blir med. En lang høstferie til ende. Være med på å føre et lite tantebarn til dåpen.

Synge. Sove. Være. Leve.

Det er en fin lærer, også. En usedvanlig lærer. Nesten som han som var en gang. Denne er ny, da. Ny og fin, men god og gammel. Vet hvordan han skal engasjere.

Sprette. Våkne.

Jeg vil la meg rive avgårde. Finne det som jeg tror at jeg leter etter. Ordene triller iallefall. Fremover, bortover. Forhåpentligvis ikke til unytte. Men det er det vel bare meg som kan bestemme? Jeg vet iallefall at det er det jeg vil. Jeg vil og må og kan. Det ser så meget lysere ut denne mørke høsten. Det skal jeg holde fast på. Jeg gjorde min borgerplikt også. Stemte.

Og en sang.

Annie Lennox og Paul Buchanan.

Advertisements

7 kommentar to “Kaldt, fint, høst og Annie Lennox”

  1. lindamac said

    Fin sang, og enda finere Imp.
    God høst, søte du.

  2. impen said

    Takk, Mac. God høst til deg, også.

  3. turkis said

    Vet du hva, Imp? Du gjør meg glad når du skriver så godt.

  4. brettis said

    Er sikker på at et budskap på en serviett vil nå deg om ikke lenge!

    Nå lenker jeg til deg også, syrran:)

  5. impen said

    brettis: Du er da den snilleste, søteste, fineste.

    turkis: Jeg blir glad av å gjøre deg glad.

    Det hadde vært fint å se dere begge i storbyen snart.

  6. turkis said

    Kan du legge til en sånn rss-ting?

  7. impen said

    Er det bildene du tenker på? *dom*

    Jeg er ikke særlig god på rss, men det har jeg klart å få til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: