Jeg tror jeg har en lyrisk periode

Noen ganger tenker du ikke.

Det surrer seg selv.

Du hører ikke etter bestandig. De har gitt deg det før.

Innimellom stanser du kanskje. Jeg vet når du går. Hælene slår nedover gaten, tro hvem som får? Dager blir kvelder for deg. Ikke ofte,  men av og til. Da må du henge sammen. Slår armer i kring. Verner det skjøre der inne. Det rørende blå. Tankene roer det store. Skygger blir små. Du gråter stille om kvelden. Det er ingen som ser. Når du en sjelden gang åpner døra, hører du andre som ler.

Du gir av deg selv ganske ofte. Forsiktig banker du på. Åpner en dør til en annen, til du må gå. Da sitter det noen der ute. De må klare seg selv. Når dagen blir kveld uten mening, kommer du frem. Ordene dine kan hjelpe på veien. Ganske så fint. Det daglige blir til noe annet. Jeg vet ikke helt.

De sukker og ringer, til de som forstår.

Du sovner og blir til en annen.

I dag blir i går.