Jolene, en datter i fengsel og en på date

Dette har vært en fin helg. Først og fremst fordi det har vært sol. Jeg er sikkert ikke den eneste som lar humøret stige når etterlengtet lys er over oss fra morgen til kveld. Døtrene sykler, jeg leser i sola og naboen spiller gitar. Eksamensnervene roer seg  ganske greit. 11. mai er den første D-dagen.

Hvorfor Jolene? Jo, fordi mor og to barn spilte den høyt på den korte turen bort til tante og de danset og lo så innmari i baksetet. Av diverse trafikkmessige hensyn lot det seg dessverre ikke forevige, men en tur i fengsel og en date er godt dokumentert. Det er fort gjort å få en bitteliten helg til å bli innholdsrik.

 

Jolene:

Jolene, jolene, jolene, jolene
Im begging of you please dont take my man
Jolene, jolene, jolene, jolene
Please dont take him just because you can
Your beauty is beyond compare
With flaming locks of auburn hair
With ivory skin and eyes of emerald green
Your smile is like a breath of spring
Your voice is soft like summer rain
And I cannot compete with you, jolene

He talks about you in his sleep
Theres nothing I can do to keep
From crying when he calls your name, jolene

And I can easily understand
How you could easily take my man
But you dont know what he means to me, jolene

Jolene, jolene, jolene, jolene
Im begging of you please dont take my man
Jolene, jolene, jolene, jolene
Please dont take him just because you can

You could have your choice of men
But I could never love again
Hes the only one for me, jolene

I had to have this talk with you
My happiness depends on you
And whatever you decide to do, jolene

Jolene, jolene, jolene, jolene
Im begging of you please dont take my man
Jolene, jolene, jolene, jolene
Please dont take him even though you can
Jolene, jolene

Dolly Parton

Meme – overskriftslyrikk

Maclinda har tagget meg, og jeg skal lage poesi av de siste overskriftene på bloggen min. Jeg skal gjøre mitt beste.

Å pakke frem en vårjente

Forbauset?

Tilfeldigheter?

Nei.

I disse eksamenstider, skal jeg…… ?

Så fint å ha en venn rundt forbi.

Når det skjer.

Jeg tagger Allikin, turkis og linda.

Så fint å ha en venn rundt forbi

Eller to, eller tre. Nesten som en elsker i hver havn.

Det var en veldig fin Tromsøtur, hildepilde. Siden du har lagt ut et særdeles fælt bilde av meg, har jeg funnet et hvor vi begge er fine.

Jeg gleder meg til neste gang – nå er det ikke lenge til sommeren. *suss*

Nei

Den som aldrig var hel i sin ungdoms galenskap, blir heller aldrig hel i sin vishet som mann.

Ola Hansson

Forbauset

Jeg blir ofte det. Forbauset. Det er akkurat som jeg har skjønt veldig mye i utrolig mange år, men etterhvert som tiden går skjønner jeg at forstår på en annen måte. Jeg virkelig forstår – og lar jeg meg forbause.

Jeg blir forbauset når voksne damer sitter ved kjøkkenvinduet med sladrespeil på kjøkkendøra. Jeg lar meg forbause når jeg oppdager at en overordnet klipper håret sitt på kontoret mens hun lar viktige saker på programmet seile forbi som en forlatt flaskepost. Forbauselsen er også tilstede når jeg drar med barn på fritidsaktiviteter. Jeg er selvsagt klar over at foreldre presser barn, og at de kjefter mens de tror at ingen ser de. Det er bare måten og de harde stemmene som gjør meg forbauset. Jeg kunne kanskje, et understreket kanskje, trodd at noen fikk seg til å tatovere et bilde av barnet sitt på venstre skulder. Jeg blir likevel forbauset når noen faktisk gjør det. Jeg har aldri vært særlig fattig og har forsåvidt vokst opp i en grei middelklasse, men et sted der inne har jeg fått med meg noe om at de rike har det best. Leker best. Jeg lar meg derfor forbause over at det ikke virker som rike barn leker. Jeg snakker med de i butikken eller på lekeplassen fordi døtrene min kjenner barna, men de tør såvidt svare og ser blygt i gulvet. Klærne er pene og rene. Det er ikke det.

Forbauset av meg selv kan jeg bli. Jeg liker å tro at jeg er tilstede og får med meg det meste. Det gjør jeg nok. Likevel hender det at tiden går meg litt hus forbi og selv om jeg som regel henter meg inn, lar jeg meg forbause over at noen vet mer enn meg. Jeg må ha levd i en boble, eller kjent mange som er mindre oppdaterte enn hva jeg er. Samtidig tror jeg ikke det. Det er ikke altfor lenge siden jeg skiftet miljø. Tidligere har det meste vært plankekjøring, forbauselse er kanskje det som må til før det forandres der oppe? Forbauselser som strekkehjelp?

For tiden kryr dagene av forbauselser og aha-opplevelser.

 I think I like it.

Å pakke frem en vårjente

Da jeg tok av vinterklærne fant jeg en jente. En virkelig stor og sjarmerende jente.

Du er fire og litt og venter i spenning på å bli førskolejente. Når høsten kommer skal du synge i kor og lære alt de kan på skolen før du har begynt. Du er tøysete og nydelig og lurer på det meste. I dag har du fortalt meg at at verdensrommet er mørkeblått, mens vi heldigvis lever i det lyseblå slik at vi kan se. Du vet også hvordan du skal lure til deg den femte klemmen etter leggetid, og jeg lar deg få lov. Plutselig er du stor og over alle hauger.

Minstejenta mi.

Tilfeldigheter

Det må være skjebnen som rår. Tenk at jeg så det. Jeg som aldeles ikke er på nett.

*kopiert og limt fra dashboard*

Blog Stats

Total Views: 10,000

 *kaster ballonger*

I disse eksamenstider, skal jeg

 

Ikke være på nett mer enn en time om dagen.

Ikke røyke mer enn to sigaretter på en fest. Det blir nemlig ikke mer festing, for jeg skal lese.

Ikke lese alt jeg ramler over på nett, og jeg trenger definitivt ikke å sette meg inn i hva xxxxx – bloggere og nettvenner skal spise til middag eller hvordan de har hatt det i påskeferien.

Ikke drømme meg bort på www.finn.no

Absolutt ikke søke på www.amadeus.net

Msn er en saga blott.

Ingen filmer, ingen serier, ingen flørting, ingen forelskelser, ikke sex, ikke snop før den store eksamensdagen. Den dagen? Jeg har fire: 1-2-3-4 eksamener.

Ikke ta telefonen når de som er mer usikre enn meg ringer og lurer på hvordan jeg har tolket ett av 2654543 ord i pensum. Bagateller er ut.

Ikke spise noe som er usunt.

Ikke drikke mer enn tre kopper kaffe i døgnet.

Ikke glemme å jogge en kveld i uka.

Løse alle tidligere gitte eksamensoppgaver.

Ikke dø en sakte død med nesa begravet i den aller tjukkeste boka.

Dette går aldri bra. Takk for meg.

Når det skjer

Jeg tror ikke at jeg tar lett på hendelser. Det slår meg heller ikke at jeg kommer med sleivete kommentarer der det ikke er på sin plass og vice versa. Som regel er reaksjonene mine godt tilpasset situasjonen om man kan kalle noe det, og jeg er ikke den som roper høyest eller higer etter all oppmerksomhet. Det gjelder spesielt i jobbsammenheng og kan kanskje være litt mindre sant når det kommer til festligheter og hvis jeg skulle slumpe borti å ønske meg veldig en av det motsatte kjønn.

Derfor ble jeg overrasket over meg selv i dag. Noe skjedde. Jeg ble så innmari redd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Tiden sto stille, jeg handlet, men kjente at jeg ikke var tilstede i mine egne bevegelser. Hendene mine utførte nødvendige prosedyrer, alarmer ble utløst og folk kom til. Jeg vet ikke om jeg trodde at noe slikt kunne skje, eller at jeg innbilte meg at jeg kan styre andres handlinger og at slikt ikke vil skje med meg  tilstede. Jeg tror ikke på det siste. Samtidig slår det meg at jeg er glad for at jeg handler selv om jeg tror at jeg ikke tenker, og at kroppen min tydeligvis har en slags autopilot. Fort hjem og lite tid til samtale er ikke bra, og jeg tror jeg skal dra innom en tur i morgen. For å fortelle min versjon.

Påskebarn og påskegarn

Overskriften lover langt mer enn hva jeg kan holde,

men jeg har da kjøpt nye solbriller.

God påske, folkens!

Jeg liker at dere er her.