Dagens lille

«Not everything that can be counted counts, and not everything that counts can be counted». 

Albert Einstein

Kjære servitør, kjære eiere og kjære gjester

Jeg tok årets første utepils i går. I anledning en venninnes fødselsdag ble turen lagt til Aker Brygge og vi satt oss til rette og servitøren kom med menyen. Hun var ung. Hun var ny og jeg fikk vibber til min egen, ganske langvarige servitørkarriere. Jeg begynte da jeg var seksten og har fått mitt fra misfornøyde og arrogante kunder. Uansett: Vi bestilte, drakk, skravlet og hadde det riktig så hyggelig i vårsola. Den unge servitøren smilte, ordnet, unnskyldte seg for hver ting hun sa og jeg hadde lyst til å skrive en plakat hvor det sto: Det går bra! Du er flink. Du kan ikke så mye, men du lærer og du kommer til å lære mer. Stress ned.

Sjefen hennes tenkte nok ikke på det. Han skjelte henne ut foran nabobordet vårt fordi hun hadde glemt å slå inn en kaffe. Kollegaen hennes var ikke enig og ropte slik at ingen skulle unngå å høre: «Jeg rydder her borte, jeg, siden du aldri kommer så langt». Nabobordet med fem platinablonde femtiåringer tenkte definitivt ikke mine tanker og hvisket så høyt at ingen kunne unngå å høre det: «Hun kan ikke ha jobbet her lenge». De hadde ventet over et kvarter på maten, og kunne ikke forstå at hun var så treg. Ingen kommenterte beklagelsen som hun brakte videre fra kokken.

Da vi så oss fornøyd ba vi om regninga. Den unge jenta kom ilende og tårene sto i øynene hennes. Hun beklaget så mye og lurte på om hun kunne få lov til å spørre hvor mye drikke vi hadde bestilt. Hun var ikke helt sikker på om hun hadde slått det inn riktig. Ja, selvsagt kan du det, nikket vi. Et usikkert smil bredte seg i ansiktet hennes, jeg fikk vondt av henne og hadde lyst til å fortelle at hun ikke må ha en slik jobb. Det kunne jeg ikke. Hun trenger helt sikkert de pengene.

Husk det når du sitter der med de glinsende kortene dine, og konjakkgliset om munnen.

Meme – blogger og musikk

Polyanna har tagget meg. Ideen er at jeg skal knytte fem tilfeldige valgte på bloggrollen min til fem randomiserte sanger. Jeg skal forsøke.

En gul knapp, virrevirrrevapp, du slapp x flere. Slapp betyr at du ikke slipper.

Det ble: Lin, Que Sera Sera med Allikin, den frydefulle, Maclinda og Taakeheimen.

Så var det sangene:  Kiss from a rose – Seal. Ironic – Alanis Morisette. Me to går alltid aleina – Mods. I am only happy when it rains – Garbage. Kiss me – The Cranberries.

Knytte sammen? Det er ikke lett. Tenke – tenke – tenke.

Jeg tror at Lin må få Me to går alltid aleina. Hun er tøff og voksen og går sine egne veier, og det er fint. Står på for seg og sine gjør hun definitivt.

Allikin får Kiss me. Det er fordi det er en sang jeg alltid blir i godt humør av. Jeg savner Allikin og håper at den levende gladfølelsen kan smitte til henne.

Maclinda får Ironic. Det er fordi jeg vil si at jeg liker Maclinda veldig godt. Det er ikke ironisk på en flekk, og da kan den sangen bare forsvinne som en ubetydelig dråpe i havet av den ekte Maclinda.

Hm, nå blir det vanskelig. Jeg kjenner ikke Taakeheimen så godt, men innbiller meg at Seal og Kiss from a rose kan passe til henne. Tar jeg feil, gi meg gjerne et pip.

Fryd: I am only happy when it rains? Det tror jeg ikke på. Du er en av de morsomste jeg har møtt, og jeg ser ikke for meg at du sitter hjemme og venter på problemene. Du får dermed denne sangen, slik at vi en gang for alle kan avkrefte at den passer til deg.

Der, jeg håper at jeg overlevde. Utfordre en ny må til og det blir mer virrevirrevapp: laura; anse deg som tagget. Ja, og så er dere utvalgte over også tagget. Selvsagt.

Meme – hvor sær er du?

Siden jeg har blitt tagget tre ganger på samme post kjenner jeg at nettet bokstavelig talt snører seg sammen rundt meg og jeg ser meg nødt til å svare. Taggerne er henholdsvis Muppy, fryd og lindapinda.

Skriv ned seks underlige/ sære/ eiendommelige ting om deg selv. Deretter sender du utfordringen videre til andre bloggere.

Jeg er den verste til å vaske gulv. Ingen over, ingen ved siden. Da jeg fikk mitt første barn inngikk jeg en avtale med min daværende samboer om at han skulle vaske gulv, hvis jeg sto opp med babyen om natta. Smilet mitt var mer enn bredt da det viste seg at jentungen sov natta over fra hun var fire uker. I løpet av de seks neste årene vasket jeg gulvet maks fem ganger.

Jeg har ofte vondt i viljen, og det meste blir gjort i siste liten.

Hvis jeg liker noe kan jeg lese det hundre ganger. Det kan være et fint dikt, en bloggpost, en artikkel, eller en kort novelle. Hver eneste gang når jeg leser mener jeg at jeg finner noe nytt.

Hvis jeg skal stå opp klokken syv har jeg vekkeklokka på ringing halv seks. Jeg slumrer og snoozer og er selvsagt aldri oppe før ti over syv.

Jeg tør å kjøre selv om det har vært lys på bensinlampa i tre dager. Jeg innbiller meg at reservetanken står meg bi, samme hva.

Jeg slukker alltid alle lys før jeg slår av pc-en. Påslått pc i halvmørket gir en trolsk stemning.

 Jeg utfordrer Allikin, siden jeg ønsker at hun skal oppdatere bloggen sin.

Tøyenbadet

Vi var på Tøyenbadet i forrige uke, men jeg har vært litt vårsløv på nett i det siste. Det er egentlig fint, for det betyr at jeg er ute i verden og opplever.

Garderobe: Stor, ryddig og innbydende.

Service: God. Teit at det ikke er opplyst at det er gratis å parkere på grusbanen før vi er kommet inn i selve hallen. Da er det på et vis litt for sent.

Basseng: Stort og fint og langt. Det er femti meter og da kjentes det ut som vi fikk ordentlig valuta for svømminga. Jeg regnet ikke antall meter, men jeg er overbevist om at vi svømte mye lengre  denne gangen enn tidligere.             

Dusjer: Dusjene på Tøyenbadet er ikke spesielt gode. Noen for kalde, noen for varme og jeg ble redd for fotsopp da jeg var der. Det lå også gjenglemte hårstrikker og badetøy i dusjene. Ikke spesielt lekkert.

Badstue: Den var fin. God og varm og stor.

Totalt: Godkjent.

Meme om bøker (det er riktig navn på denne posten?)

Jeg må ta oppfordringen fra Maclinda.

Hvor mange bøker eier du?

Det aner jeg virkelig ikke. Jeg har ganske mange. Til og med historien om Gro. Høhø.

Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Det var Formynderterror av John Hollen og Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg.

 Hvilken bok var den siste du leste?

Den siste jeg leste var Formynderterroren og nå er jeg ganske godt inni Mannen som elsket Yngve. Jeg tror jeg elsker den boka.

Nevn fem bøker som har betydd mye for deg?

Det er vanskelig. Bøker tilhører perioder for meg, og jeg har lest mye i forskjellige sammenhenger. Noe av lyst, noe av en sterk følelse av at jeg ikke kan la være.

Som barn står flere av Maria Gripe sin bøker som sterke.

Som ungdom endel klassikere, kanskje mest Jens Bjørneboe. Ja, jeg leste Sagaen om isfolket også.

Som ung voksen tenker jeg Amalie Skram og endel kvinneskjebnebøker som jeg liker å kalle det. Hva har kvinner før meg gjort? Hvordan tenkte de?

Nå leser jeg det jeg har lyst til, og jeg er ganske åpen. Det går mye i fag og så blir jeg hektet på endel bøker utfra det. I tillegg tipses det både her og der, og jeg lar meg friste. Når det er sagt skulle jeg ønske at jeg leste enda mer.

Oppfordre andre til å fylle ut dette i sin blogg.

Det gjør jeg herved. Poly, linda og turkis. Come on.

På ekte

Jeg snakket med en klok dame i dag og jeg fortalte henne at jeg lette etter noe som var ekte. Ekte? Hva mener du med det, spurte hun og jeg forsøkte å forklare.

En liten jente opp en varm bakke. Hun har sommerkjole på og trærne bøyer seg over henne. Det er kveld. Varmen er på hell, men hun kan fremdeles kjenne den varme sommerdagen i kroppen. Hun hadde spasert med mannen i dag. Den store, voksne mannen som fikk henne til å le og som bare var snill.

En mellomstor jente som har en kusine. Kusina er to år eldre og de har ikke sett hverandre på ett år eller så. Jenta bor i sør og kusina i det kaldeste nord. Det blir sommer når jenta kommer og de løper sammen mens de skråler hvordan sola skinner i vinduskarmen.

En  litt eldre jente opp en lang bakke. Det er kupert og vått, men hun vet hva hun skal og hun er god til det. Hun har bestandig hjulpet til på gården og kyrne får hun alltid med seg ned igjen. Til og med de lateste dyrene, som hun klapser på baken. Hun forstår at hun har et slags talent for dette. 

Den samme litt eldre jenta ned en lang bakke. Hun kan løpe fort og hun ler. Hun snubler i strømgjerdet ved foten av bakken, men reiser seg raskt og lever videre.

Den enda litt eldre jenta står ved vinduet. Hun hører Cranberries spille «I Can`t be with you» og tenker på ham som har fått brevet. Han er litt eldre og hun er ganske teit, det er hun sikker på. Kameraten kommer iallefall til å le. Brev? Slikt gjør man da ikke.

Nå er hun ganske stor. Kjæresten har kjøpt ny bil fordi han vil glede henne. Det har han sagt. Hun synes det er fint og tar oppvasken som har hopet seg opp i leiligheten hans fordi hun virkelig er så innmari glad i ham.

To ganger senere kjenner hun seg voksen og lykkelig. Det kravler noe ut mellom bena hennes og de lever. De puster og skriker og vil være. Hun knuger de til seg og vil holde de for bestandig. Hun skal beskytte og elske, hun kan det.  

Det er stille. Det skjer ikke så mye. Dagene går. Hun spiser. Han spiser. De sover. Elsker? Har sex. Pleier unger. Ammer. Leser. Ordner. Glemmer.

Han blir en annen.

Hun blir stille.

De er på en måte venner, men det er ikke ekte. Det er et spill, selv om det fungerer. Hun vil ut, det vil han også. Når han skjønner.

I dag er hun stor, men likevel så liten. Nå når hun innser hvordan det er hun vil ha det. Hun og han er gode venner også.

Det kan fortsette nå.

På ekte.  

I lys av intelligensdebatten

Som er oppe i media i disse dager synes jeg følgende er sympatisk:

I define intelligence as your skill in achieving whatever it is you want to attain in your life within your soicocultural context… by capitalizing on your strengths and compensating for, or correcting, your weakness (Sternberg,  2004).