Det er vondt å være menneske
Posted by impelimp den september 4, 2007
Det er vondt å være menneske, når kvelden ligger der.
Det er vondt å være menneske, når du er nesten åtte og vanskelige tanker er så nær.
Det er vondt å være menneske, når søvnen din er fjern.
Det er vondt å være menneske, når du hyler på din mor.
Det er vondt å være menneske, når du trygler om noen ord.
Det er vondt å være menneske, når ordene blir små.
Det er vondt å være menneske, fordi du tror at mor skal gå.
Det er vondt å være menneske, når du vil forsikres om igjen.
Det er vondt å være menneske, når du forstår at du blir stor.
Det er godt å være menneske, når du får trøst og trygghet fra din mor.
Denne innførselen ble innsendt september 4, 2007 kl. 2:51 pm og er lagret under Barn, I det poetiske hjørnet. Du kan følge med på alle kommentarene til posten gjennom RSS 2.0 feed. Du kan legg inn et svar, eller trackback fra ditt eget nettsted.
Avil sagt
*stryker over håret*
Kva var det du skulle fredagskvelden forresten?
impen sagt
Takk for stryking, selv om det var en liten tanke om hvor vanskelig det kan være for min egen åtteårige datter. Når hun ligger der om kvelden og tenker på at ingen må dø, og hun hjerteskjærende ber om at det aldri tilstøter henne eller faren eller søsteren hennes noe. Det er da det er fint å ha en mor. Og det har hun. *stolt*
Fredag, ja. Den er ikke helt planlagt enda, men en tur ut blir det nok. Er du i byen, da?
Avil sagt
Dersom eg får rydda opp i flytullet mitt, så.
Eg har hotell den natta, så då blir det jo fyll og sånn.
impelimp sagt
Det ordner seg nok med fly, og jeg vier gjerne fredagskvelden til deg.
Avil sagt
*spin*