Mandag

Du visste så lite, du ante det ei, det var en forvitret og lutende hei.  

Som lo i det fjerne. 

Hvor skal jeg gå, hvor vil jeg ende?

Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Der må du forsvinne i den evige tid. Før tiden kommer, har du et liv. Gjør det du skal, da. Finn deg et driv. Det er ikke enkelt, ikke det spor. Bli til deg selv, bli som din mor? Løp i det nære, syng i det fri. Sjansene kommer selvsagt på ny. Det gjør de nok gjerne, det vil jeg da tro. Likevel forsøker jeg å nærme meg noe.

Jeg aner konturer, kan skimte en vei. Langt, langt der borte viser det seg. Sett deg da, jente. Ta deg en hvil. Tenk over det kjente, gå nye mil.

En dag er det over, alle år er forbi. Da vil jeg ikke sitte her bitter å si: Jeg hadde sjansen, men tok jeg den vel? Nei, jeg maktet det ikke,  det var da uendelig lenge igjen.