Jeg klager ikke mye for tiden, dette får bli dagen

Av og til lurer jeg på hva jeg driver med? Hvorfor utsetter jeg meg for det meste og dummeste, år etter år? Andre ganger kikker jeg på folk rundt meg og ser hvordan de tilsynelatende flyr igjennom livet. De gjør sikkert ikke det. Alle har med seg sine erfaringer, sine tanker om sine opplevelser, sine underdrivelser og overdrivelser. Noen dager blir det bare litt nok. I dag er en nok-dag. Verre enn nok-dagen i går, og jeg ber om en nøytral dag i morgen.

Det er først og fremst eksamen som nærmer seg med stormskritt. Jeg har hatt mange tidligere, mange, mange, mange og det har som regel gått fint og greit. I overkant godt, også. Men det kjennes ut som det står så mye på spill nå. Jeg begynner å bli litt voksen, bør tenke litt lengre enn her og nu, kanskje. Jeg har barn å ta hensyn til, skal de finne ut hva de vil med livet sitt, før meg? Av og til tror jeg det.

Jeg krever nok litt mye av meg  selv, men jeg vet at jeg kan hvis jeg bare haler det i land. Og det er veldig rart. Om tre uker er alt over. Da kan jeg gjøre nøyaktig hva jeg vil, en hel sommerferie til ende.

7. mai 2007 skal få gå inn i historien som en drittdag. Nå går jeg på butikken. Jeg vet ikke om det regner, men i dag er det sikkert lurt å ta med en paraply.

Regn

En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikke, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

Sigbjørn Obstfelder

Det får meg til å smile litt, det diktet.

Bittebittebittelitt.